Våren 1973 dro New Jordal Swingers ut på sine første omfattende tuneeer, da som backing-band for Per "Elvis" Granberg.  Det musikalske mottoet var "Back to Rock", konsertene ble TV-overført, og et stort publikum viste tydelig at de satte pris på det de hørte.  Da Granberg trakk seg tilbake på slutten av 19'73, valgte NJS å fortsette på egenhånd.  De gjorde en avtale med et lite og uavhengig selskap, ON-Records (som skulle bli synonymt med NJS de neste ti årene), og debuterte med albumet "HOLD ON!" i 1974.  Besetningen på denne tiden var Eigil Berg, John Kolloen, Ivar Hovden, Per Hellerud og Erik Østerås, og musikk-formen var tradisjonell, klassisk rock'n'roll.

De første årene holdt NJS et uvanlig høyt tempo med rundt 200 opptredener i året pluss en LP samt diverse singler årlig!  I tillegg til Norge åpnet Danmark seg som tumemarked etter at de første platene slo an der, og musikalsk gikk utviklingen via egne arrangementer av rock'n'roll-klassikere fram til den første NJS-originalen, Eigil Bergs "Delta Queen" på "LET'S BOOGIE"-albumet i 1975.

I 1976 kom de første besetningsskiftene i bandet da Håkon Vellesvik og Svein Finjarn overtok henholdsvis bass og gitar.  De første platetrofeene dukket opp, og "GET IT ON"-albumet ble nominert til Spellemannprisen.  De nærmeste årene ble NJS stadig kåret til Norges mest populære gruppe, og de åpnet Drammenshallen, Grieghallen i Bergen og Oslo Konserthus i popsammenheng.  Nettopp Konserthuset skulle bli den salen der NJS holdt sine legendariske julekonserter i årene som fulgte.  Bandet fikk sin egen fanklubb (som holdt det giende i 14 år!), det ble utgitt egne NJS-plater kun for det utenlandske markedet, NJS hadde det musikalske ansvaret for filmsuksessen "1958", det ble Melodi Grand Prix med "Spillemann" i 1978, med "Lorelei" (med Eigil som solo-artist) i 1981 og med "Comeback" i 1993, bandet toppet Europatoppen i 1979 med "Mama's got the blues", og Sølv-, Gull- og Platinatrofeer ble overrakt for et stadig økende platesalg.

I februar 1982 var NJS midt i arbeidet med sin 14. LP, den første med bandets nye gitarist Finn John Andresen.  Og nok en gang var de underveis til en opptreden da turnebussen ble tatt av et ras ved Førde.  Ulykken krevde fire ofre, deriblant Håkon og Finn John, og NJS som band ble satt ut av drift i over et år.

I april 1983 valgte Eigil, John og Ivar å presentere en ny NJS-besetning med Bjørn Kristiansen og Asle Nilsen på gitar og bass. De ga ut "Før lyset brenner ned", men bandet holdt nå et roligere tempo både i antall opptredener og plateutgivelser. Einar "Wallen" Mjaaland overtok som bassist i 1984, og NJS innledet et fruktbart samarbeid med den britiske blues-produsenten Mike Vernon.  Dette resulterte i to solide utgivelser i henholdsvis 1985 ("GRAFFITI") og i 1988 ("SONGS FOR THE WEEKEND").  Når bandet i 1985 topper Norsktoppen med "Sammen er vi sterke" er det 52. gang de topper denne listen, de har nå sammenlagt toppet i over et år! (Hele 26 NJS-titler har vært innom denne listen).

I 1988 hadde NJS mottatt 18 salgstrofeer for like mange utgivelser, og NJS' norske platesalg hadde passert en halv million. Ifølge en pressemelding var det regnet ut at det dermed i gjennomsnitt var solgt 100 NJS-album hver dag de siste 14 år! 1 1989 ble NJS valgt til backingband for Chuck Berry etter at Eigil offentlig hadde tilbudt legenden et "skikkelig komp" neste gang ban besøkte Norge.  Kjemien Berry/NJS fungerte maksimalt, og NJS viste at de stadig gjerne vender tilbake til røttene i den opprinnelige rock'n'roll-musikken.

I sitt 20. år som aktivt band, ga NJS ut samlingen "NJS' BESTE - 20 HITS PÅ 20 ÅR", som tok for seg NJS-hits fra hele karrieren fra 1970-tallets "Nå må'ru slutt' opp med å se på meg sånn" og "Railroad Man" via 1980-tallets "Før lyset brenner ned" og "Tomerose" fram til 1993-utgaven med "Please come home". Samme år tilførte de Melodi Grand Prix en sjelden dose rock'n'roll med bidraget "Comeback", og 2O-års-jubileet ble behørig feiret med hyllest både i radio og TV samt media for øvrig.  Sommeren 1993 ble NJS igjen valgt som backing for Chuck Berry, noe som resulterte i en ny rock'n'roll-fest på Rockefeller i Oslo!