"BØNN UTEN ORD" ble opprinnelig skrevet av Eigil Berg med engelsk tekst og med tittelen "Say A Prayer" som en oppfølger til Paal Flaatas radio-suksess "Laura Mills". Da Flaata gikk for et helt album med Chip Taylor-låter, hentet Eigil inn sin tekstmakker fra "Låtskriver", Ingvar Hovland, og sammen skrev de en norsk gjendiktning, der "Say A Prayer" etter Ingvars forslag ble til "BØNN UTEN ORD". Etter et helt første vers med bare sang og piano (produsent Kyrre Fritzners forslag i studio) er det Svein Finjarns myke og melodiske gitar som overtar temariffet videre i denne sangen. Kyrre Fritzner fargelegger med munnspill i solopartiet, og Ole Marius Melhuus følger opp det myke klangbildet med kontrabass
framfor bassgitar. Mange av førstereaksjonene på "11 sanger"-repertoaret viste at "BØNN UTEN ORD" ganske tidlig ble en gjenganger som en av favorittene på dette NJS-albumet, også blant medarbeiderne i radio som skulle velge sanger fra albumet som musikkinnslag til intervjuer.
 

Bønn Uten Ord

(Eigil Berg/Ingvar Hovland)

Jeg gikk min egen vei

Og sangen var mitt våpen

Det bar av sted, men ingen visste hvor

Men da jeg møtte deg

Og porten din sto åpen

Var det best å bare glemme alle ord

 

For da jeg møtte deg

Fikk dansen bedre dager

Du fant en dør som sto, så vidt, på klem

Du viste vei

Mot Edens tapte hager

Og i stillhet ved din side fant jeg hjem

 

Be en bønn uten ord

For de dansende på jord

 

(Ja) glem de store ord

I rommet mellom oss to

Men så sant det fins musikk, så spill i vei

Fallhøyden er stor i en Fandango

Men vi danser som det passer deg og meg

 

Be en bønn uten ord

For de dansende på jord

 

Da jeg en gang sto på månens mørke side

I et veikryss der kontrakten lå på lur

Kom en engel ned og tok min hånd i tide

Så fanden aldri fikk min signatur

 

Da "du og jeg" ble "oss"

Ble ord til liten nytte

Nå er det nok å være her med deg

Jeg har snakket som en foss

Nå vil jeg lytte

Må vi aldri, aldri danse hver vår vei

 

Be en bønn uten ord

For de dansende på jord