|
|
"BØNN UTEN
ORD" ble opprinnelig skrevet av Eigil Berg med engelsk tekst og med tittelen
"Say A Prayer" som en oppfølger til Paal Flaatas radio-suksess "Laura Mills".
Da Flaata gikk for et helt album med Chip Taylor-låter, hentet Eigil inn sin
tekstmakker fra "Låtskriver", Ingvar Hovland, og sammen skrev de en norsk
gjendiktning, der "Say A Prayer" etter Ingvars forslag ble til "BØNN UTEN
ORD". Etter et helt første vers med bare sang og piano (produsent Kyrre
Fritzners forslag i studio) er det Svein Finjarns myke og melodiske gitar
som overtar temariffet videre i denne sangen. Kyrre Fritzner fargelegger med
munnspill i solopartiet, og Ole Marius Melhuus følger opp det myke
klangbildet med kontrabass
Jeg gikk min egen vei Og sangen var mitt våpen Det bar av sted, men ingen visste hvor Men da jeg møtte deg Og porten din sto åpen Var det best å bare
glemme alle ord For da jeg møtte deg Fikk dansen bedre dager Du fant en dør som sto, så vidt, på klem Du viste vei Mot Edens tapte hager Og i stillhet ved din
side fant jeg hjem Be en bønn uten ord For de dansende på jord (Ja) glem de store ord I rommet mellom oss to Men så sant det fins musikk, så spill i vei Fallhøyden er stor i en Fandango Men vi danser som det
passer deg og meg Be en bønn uten ord For de dansende på jord Da jeg en gang sto på månens mørke side I et veikryss der kontrakten lå på lur Kom en engel ned og tok min hånd i tide Så fanden aldri fikk
min signatur Da "du og jeg" ble "oss" Ble ord til liten nytte Nå er det nok å være her med deg Jeg har snakket som en foss Nå vil jeg lytte Må vi aldri, aldri
danse hver vår vei Be en bønn uten ord For de dansende på jord |
|