Ivar Hovden sluttet i NJS i 1991, men også på ”Indigo” blir Ivar kreditert. Denne gang som leverandør av ”pauker, glockenspiel etc.” til et av albumets større produksjoner, betegnende nok kalt ”LAG PÅ LAG”. Etter kryptiske arbeidstitler som ”Mytenes tang” og ”Gal manns mosaikk” var det lenge meningen å ha en undertittel ”Ode til Phil Spector”, men med et bilde av mannen pluss hans initialer i tekstheftet på ”Indigo”-CD’en, gikk man for varianten at ”noe kan man da finne ut selv”. 

Den legendariske plateprodusenten Phil Spector fikk sitt gjennombrudd i 1958 som både bakmann (komponist og produsent) og frontfigur (medlem av vokalgruppa Teddy Bears) med nr. 1-hit’en ”To Know Him Is To Love Him”, som også NJS gjorde sin versjon av, da som ”To Know You Is To Love You” på ”1958”-soundtracket i 1980. Andre Phil Spector-relaterte NJS-innspillinger er ”You’ve Lost That Lovin’ Feeling” og ”River Deep – Mountain High” og selvsagt hele ”NJS’ Christmas Album”, som skylder Spector mye. Spector var også voldsomt toneangivende som produsent på første halvdel av 1960-tallet med grupper som Ronettes, Crystals,  Righteous Brothers og Ike and Tina Turner, før han på tidlig 70-tall etter å ha produsert Beatles’ ”Let It Be”-album ble huket tak i av George Harrison og John Lennon. For disse produserte han mega-hits som ”My Sweet Lord” og albumet ”All Things Must Pass” for Harrison samt bl.a. ”Imagine”, ”Instant karma” og ”Plastic Ono Band”-albumet for Lennon før Leonard Cohen leide ham inn som produsent for hans ”Death Of A Ladies’ man” i 1978. 

Mange har latt seg inspirere av Spectors ”Wall of sound”-lydbilde. Blant de mest profilerte er Beach Boys’ Brian Wilson (hans ”Pet Sounds” fra 1966 var en direkte videreføring av Spectors produksjonsbilde). Bob Dylan kalte selv sitt klassiske lydbilde på midten av 1960-tallet (”Blonde On Blonde” og ”Highway 61 Revisited”) for sitt ”mercury-sound”, som også Byrds adopterte i sin versjon av Dylans ”Mr. Tambourine Man”. Dylan uttalte sågar fra scenen:  ”People call me a genius. Well, Phil Spector is a genius”. Ti-året etter dyrker den tidlige Bruce Springsteen fram Spectors lydbilde i mini-operaer som ”Born To Run” og mye av lydbildet på ”The River”.

 Flere av disse Spectors ”disipler” dukker også opp som lydkulisser i  siste vers på ”LAG PÅ LAG”, og med Ole Marius’ doble cello, Johns maracas og tamburiner, Eigils utallige keyboard-figurer samt harper, glockenspiel og pauker og Armands både el- og akustiske gitarer fikk tekniker Sveinson og produsent Kvam rikelig anledning til å vri på nok ekko og klang til også musikalsk å hylle denne ”merkelige mannen fra Los Angeles”.

Indigo's Phil Spector - Produsent Nils Bjarne Kvam

Lag På Lag

(Eigil Berg)

En merkelig mann i Los Angeles

Liten og tynn og forskremt

Gjemmer seg bak høye murer

Han undres om verden har glemt

Han hadde ikke plass nok i hodet

Visjonen der ble alt for svær

Med lyd som fra en annen klode

Med tro som hos en misjonær

Han hørte symfonier

Men nærmere Wagner enn Brahms

Han valgte lag på lag på lag på lag

Til det strålte av glans

 

Et landskap i ekko og drama

Med marionetter på ball

Med tunge forførende klanger

Og høytid som i operaens sal

Hvem hadde hørt slik en verden

Var det gal manns mosaikk

Så takke Gud for de gale

Og alt det de ga som vi fikk

På drøye tre minutter

Fikk vi reise i rom og i tid

Igjennom lag på lag på lag på lag

Ble hjerte og smerte poesi

 

En disippel tok inn i kloster

En annen ble skutt i New York

En kom seg ut av New Jersey

Men klangen av kvikksølv består

En la på svøm på surf-brett

I sandkasse inni sitt hus

Du kan jo saktens lure

Men alle har vi hver vår rus

Men hvor er det blitt av mannen

Som satte det hele i gang

Har demonene latt ham få hvile

Bak vegger av lyd og av klang

Ja hvor er det blitt av mannen

Som satte det hele i gang

Er han bak lag på lag på lag på lag

Fanget i mytenes tang

Sist endret: 19 september 2017 NJS-Booking:  Tlf.: 22 37 14 73  Web-Master: Tom Sunde